Posts Tagged With: Far

Redd liten jente (i en voksen kropp).

Jeg er redd. Jeg føler på meg at pappa er i nærheten, jeg hører etter alle lyder. Tror han kommer. Hvorfor er jeg så redd? Det er jo ikke akkurat sånn at jeg kommer til å slippe han inn. Men jeg er redd. Jeg kan ikke forklare hvorfor jeg er så redd, jeg bare er det!

Krokodillen er kommet tilbake, den med lilla øyne. Den er snill. Den snakker fint til meg. Krokodillen er jeg ikke redd. Den er bare trygg.

Jeg legger meg ned, men med det samme kommer følelsen av at min far ligger oppå meg. Jeg klarer det ikke, så jeg setter meg opp igjen. Jeg vandrer rundt i stuen, like redd, og tiden går sakte.

Jeg ser ut, redd for at jeg plutselig skal se min far sin bil. Men hvorfor skulle han komme nå? Men jeg er redd.

Om 34 minutter kommer taxien og henter meg, jeg skal til Pavlina, jeg er redd. Men hvorfor er jeg redd?

Jeg vil føle trygghet, men det føler jeg ikke når jeg er alene. Jeg vil ikke være redd. Jeg vil føle meg fri- fri som en fugl.

Tørketrommelen står på, jeg blir redd. Det bråker slik, at jeg hører ikke om pappa skulle komme. Jeg er livredd. Jeg tror jeg bare må gå og skru den av.

Jeg er redd for at jeg skal gjenoppleve overgrepene når jeg legger meg i kveld. Kanskje jeg skal la være å legge meg? Nei, jeg må sove, men klarer jeg?

Jeg er kun en liten redd jente, i en voksen kropp…

Kategorier: Blogg, incest | Tags: , , , | 6 kommentarer

Å finne ro

image

Hvordan finne ro i kroppen? Jeg er rastløs og aner ikke hva som skjer med meg. Ikke har jeg hatt noe særlig angst i dag – heldigvis.

Kanskje jeg har funnet ro i likevekten min?

Jeg har mye flashbacks idag. De kommer og går. Mest om urin og min far. Det er fryktelig slitsomt. Noe som igjen fører til at jeg dissosierer. Av og til jeg dissosiere, for da slipper jeg alt det vonde.

Akkurat nå orker jeg ikke å forholde meg til noe. Så jeg går rett til køys.

God natt alle der ute…

Kategorier: Blogg | Tags: , , , , , | Legg igjen en kommentar

Kampen for livet!

Da jeg var liten, som skrevet i tidligere poster, ble jeg utsatt for grov incest. Noe av det som sitter i som verst er den delen der urin var inn i bildet.

Jeg kan huske fra jeg var veldig liten at jeg ble urinert på, at jeg måtte urinere på han. Som regel måtte jeg drikke urinen hans. Det var det verste. Når jeg nå tenker på det så får jeg smaken av urin i munnen. Jeg kan også føle på hele kroppen at jeg har urin over hele meg. Men jeg vet jo innerst inne at dette er et tilbakelagt kapittel, og nå finnes det verken urin på meg eller at jeg må drikke den.

Jeg husker spesielt de gangene han tisset inn i munnen min, jeg følte jeg ikke fikk puste, og det kom mer og mer urin, i bøtter og spann. Jeg følte det aldri tok slutt. Det å ikke få puste i en slik situasjon er skummelt for et lite barn.  Jeg kjempet virkelig for livet!

Jeg husker også at jeg sto i dusjen evig lenge etter hver gang, for å få meg selv ren. Men jeg følte jeg aldri ble ren.

Urinen har skapt så mange problem for meg, til og med i voksen alder. I dag går jeg med suprapubisk kateter, på grunn av at jeg klarer ikke urinere på egenhånd. Det har stoppet helt opp. Jeg har hatt dette kateteret i 2,5 år. Og jeg er redd jeg aldri kommer til å bli kvitt det. Men jeg har troen på at det skal ordne seg etter litt og litt terapi.

Kategorier: incest, Psykiatri | Tags: , , , , , , , , | 2 kommentarer

Kampen om å dø…

Dette med den boksen, er tydeligvis komplisert. Jeg, Åsa er en boks, med lokk på. For mer jeg åpner opp til mer samler det seg i boksen. Og lokket bobler nesten over. Istedenfor å sleppe litt ut av og til, holder jeg på alt inne i boksen, og det blir som en maske som jeg har puttet på. Det går bra masken, men egentlig går det rett til helvete.

Innimellom kjennes det ut som om noen holder meg fast, jeg klarer ikke bevege meg. Noen holder meg rundt håndleddene og rundt bena. Jeg får panikk!

Hver eneste dag jeg våkner eller får det vondt, er det en samme følelse og samme tanke som dukker opp i hodet mitt. Jeg vil dø, jeg vil ikke ta del i denne verdenen. Hvorfor er det slik?

Kanskje jeg burde satt bedre pris på livet, men jeg føler ikke at livet mitt har vært en dans på roser.

Jeg tenker mye på hvorfor jeg ønsker å dø, jeg tenker og grubler. Svaret er at jeg vil slippe alt det vonde. Jeg vil ha pause, jeg vil vekk! For meg har hver dag vært en kamp mellom liv og død!

Jeg vil bare ikke ha det sånn lenger, jeg er lei av å ha det slik. Jeg er lei av kampen! Hver dag – samme kamp!

Det er forferdelig at jeg sitter her og ønsker å dø, og det er utrolig egoistisk. For det er mange der ute som kjemper for livet, alle dem som har en sykdom der de er døds dømt! De ville nok gjort alt for å få lov til å leve! Og egoistiske meg, ville gjort alt for å dø!

Hvorfor er denne verden så utrolig urettferdig? Mange ville gjort hva som helst for å leve, akkurat nå ville jeg gjort hva som helst for å dø! Går det an å bli mer egoistisk???

Hvorfor tenker jeg kun på å dø hele tiden de siste dagene? Jeg tenker å finne en måte der det hadde sett uskyldig ut som et uhell/ulykke. Jeg hater meg selv og mitt liv. Jeg føler kampen mellom liv og død er gruelig vanskelig!

Grunnen til at jeg vil dø nå er fordi jeg er svak. Jeg har ikke krefter igjen til å kjempe. Jeg ønsker å gjøre det slutt. Dette livet får snart en slutt!

Men er det riktig at min far skal vinne? Er det han som skal vinne hele kampen? Resten av familien min fortjener jo ikke å sørge over meg! Jeg unner de ikke det!

Men hvorfor skal jeg levet MITT liv for alle andres del? Burde jeg ikke leve livet mitt for min egen del?

Jeg føler jeg har mistet meg selv. Jeg er helt tom inni meg. Jeg skal prøve å være sterk, men jeg er svak.

Hvem skal jeg holde ut for? Meg selv eller alle andre???

Kategorier: Blogg, Psykiatri | Tags: , , , , , | Legg igjen en kommentar

I FARS VOLD

Jeg mener at dette ikke skal ties i hjel! Til mer åpne vi er til bedre er det å få bukt med ting!

Det hele startet da jeg var fem år gammel. Jeg var liten og skjør. Jeg hadde på meg den lilla pyjamasen med en sommerfugl på magen. Jeg var redd da jeg våknet om natten. Som de fleste barn er det naturlig å vandre inn på foreldrenes soverom, noe jeg gjorde. Far var våken, og rommet stinket alkohol (som vanlig). Han beordret meg til hans side av sengen, mens jeg egentlig ville over på mammas side av sengen. Men sånn ble det, jeg la meg tett inntil min far. Jeg merket raskt at han tuklet med pysjen min, jeg ble stiv av skrekk. Etter en stund merket jeg noe hardt mot magen min, noe jeg skjønner i dag var penis. Så førte han fingrene mine på penisen sin. Dette var vondt å oppleve. Men verre skulle det bli. Han tok av meg både pysjbuksen og trusen og før jeg visste ordet av det var han inni meg. Den smerten glemmer jeg ALDRI! Jeg blødde. Men gikk ut av soverommet og tilbake til rommet mitt. Dette var første gang jeg opplevde incest fra min egen far.

Videre ble det «normalt» at slik skulle det være. Det var både slag, stygge ord og seksuelle overgrep.

Når jeg ble syv år flyttet min far, men det ble mer overgrep mens jeg var under hans omsorg. Jeg var mest hos min mor, men altfor mye hos min far.

Ting eskalerte, han bragte enda verre «ting» inn i overgrepene. Det ene førte til det andre. Jeg måtte tåle å bli tisset på, jeg måtte urinere på han. Jeg ble dryppet stearin på hele kroppen. Og truslene ble bare verre og verre. Jeg skjønner ikke at jeg overlevde.

Det er altfor mange som opplever incest. Tall fra NOVA 2007 viser at 15% av alle jenter og 7% av alle gutter i Norge har opplevd  en form for seksuelle overgrep.

Jeg har hentet denne infoen fra Støttesenteret mot incest i Hordaland:

Viktig ved mistanke er:

Skriv logg
Dokumentasjon av hva som sees og høres kan ha betydning for om barnet forblir i overgrep.

Vær trygg
Det betyr mye for barnets tillit at den voksne er trygg og rolig. Engstelse smitter, og kan føre til at barnet ikke vil fortelle mer.  Vis at du tåler å høre det barnet forteller, og at du er den samme etter at barnet har fortalt. Vær ærlig.
Hvis du ikke kan svare på det barnet spør om, så si det. Du kan kanskje formidle at dette er noe du må undersøke.

Kommunikasjonen med barnet
Hvis du spør, så still åpne spørsmål. Oppfordre barnet til å fortsette; “Fortell mer.” Gi barnet støtte på at det var riktig å fortelle.

Sikre dokumentasjon
Ta vare på tegninger som kan være av betydning. Vurder om det er fysiske spor som må sikres.

Ikke etterforsk
Det er politiets oppgave. Er du bekymret, kvalifiserer det alene til å gi bekymringsmelding til barnevernet.

Hentet fra: http://www.smih.no/Annet/mistankeovergrep

Kategorier: Blogg, incest, Psykiatri | Tags: , , , | 4 kommentarer

Verden mellom far og datter

Du var en fin jente, du var bra nok, du var faktisk akkurat slik du skulle være.

Da du var liten, skjedde det ting med deg som ikke var din skyld. Ting hadde ikke noe med deg å gjøre, det var din idiotiske far. Jeg skjønner at du følte og føler deg sviktet, at ingen ville ha deg, men det var ikke sant. Du var ønska, selv om det ikke kjennes slik inni hjertet ditt.

Det var ikke din mor sin feil, det var din far. At du følte deg alene var ikke din skyld. Det var ikke din skyld at ting blei slik det blei. Du var uskyldig slik som en liten jente er. Du var rein, du var ikke skitten. Du følte deg så aleine, men egentlig hadde du nok folk rundt deg, men ingen forsto, ingen visste. Du hadde så vondt, så uendelig vondt. Du var aleine mot alle. Hvorfor sa du ingenting? Var du redd? Du visste jo ikke kva som var rett og kva som var gale.

Far var så stor, verden så liten, og jenta var enda mindre. Ho var fanga i pappa, i et slags fengsel, der ho var fanga i far. Far var enda større enn verden. Far er størst, større enn alt på jord! Jenta henger så vidt fast i verdenen, men løkka til faren henger som det skulle vert handjern som var festa rundt både arm og bein, tilknytta til far.

Jenta har det vondt, men trøster seg med at det faktisk skal være sånn, iallfall var det det ho trudde den gang ho var liten, i kledd kjole og ballerina sko, og i det blonde håret var der ei fin lilla sløyfe. Sløyfa kunne dette ut av håret på jenta når far sette i gang. Det gjorde vondt å være tilstede, så jenta forsvinn inn i sin egen verden, der var det fint, ingen smerte.

Jenta er nå voksen, men fremdeles er ho ei lita jente. Nå har den voksne jenta det trygt, skulle en tru, men ho føler seg ikke trygg. Verden er kjempe skummel fremdeles. Far er tilstede i hode, han kan være minst like skummel. Han er ekkel, han er på besøk i hode til den lille “voksne” jenta fremdeles. Om ikke enda verre. Hvordan skal jenta ta farvel med sin egen far i hode? Kan noen gi meg et svar? ? Nei tenkte meg det! Skal han være tilstede resten av henna liv? Då blir livet henna veldig kort!

 
Blogglisten

Kategorier: Uncategorized | Tags: , , | 2 kommentarer

Følge av omsorgssvikt

Jeg vokste opp med en hverdag som inneholdt incest og ulike former for vold. Jeg var 5 år da det hele startet, og det fortsatte helt opp i voksen alder. Hadde jeg visst det jeg vet i dag, så hadde det hele endt mye før. Men i mange år trodde jeg det skulle være sånn. Jeg ante ikke hva som var rett og hva som var galt. Dette fulgte meg helt i voksen alder. Og selv om jeg visste at ting var galt etterhvert, så turte jeg ikke gjøre noe med det!

Jeg sitter igjen i dag som en dame på 29 år, med mange sår som tar tid å leges. Jeg går i traumebehandling to dager i uken. Dette vil ta tid, det er jeg inneforstått med. Men det er utrulig vondt.

Som følge av omsorgssvikten har jeg utviklet en personlighetsforstyrrelse (borderline pf). Dette er en diagnose som kan arbeides vekk. Og det er målet. I tillegg har jeg Bipolar og PTSD, som følge av omsorgssvikten.

 

Det kommer frem i denne artikkelen at det er en sammenheng mellom omsorgssvikt og personlighetsforstyrrelser. http://tidsskriftet.no/article/1708866

Blogglisten

| Tags: , , , , , , , , | 1 kommentar

Minner

Det starta med minner…

… som eg ville ha…

Det fortsatte med minner…

… som eg ikkje ville ha…

Deui minner eg ikkje vil ha,

er fra min far!

Dei minner eg vil ha,

er nokon av minnene fra mi mor!

Alle minner kan ikkje viskast vekk.

Minner er noko ein alltid har,

sjølv om dei ikkje alltid er like bra!

Blogglisten

| Tags: , , | Legg igjen en kommentar

Blogg på WordPress.com. Theme: Customized Adventure Journal av Contexture International.