Bipolar er en psykisk lidelse. Det kan være genetisk betinget. Bipolar blir ofte delt inn i to grupper, bipolar 1 og bipolar 2. Bipolar lidelse er det samme som en stemningslidelse. Stemningsleiet kan svinge, fra veldig høyt (mani) til veldig lavt (depresjon).
Jeg fikk først bipolar 2 diagnosen i 2010, mens i 2011 ble det utredet at jeg hadde bipolar 1. Jeg har vært både langt oppe og langt nede. I januar 2010 brukte jeg over 60 000,- kroner jeg ikke hadde. Søkte i hytt og gevær etter kreditt. Så landet jeg litt etter. Og da krasjlandet jeg totalt. Jeg gikk inn i en dyp depresjon som ikke lignet grisen. Og alt fra barndommen av traumatiske ting kom frem i lyset. Dette medførte til en 10 måneder lang innleggelse. Jeg har gjort mye dumt i mine manier, men etter jeg fikk riktig medisin (lithium) så kom ting seg.
Info hentet fra Wikipedia:
Symptomer og tegn
Bipolar lidelse er en tilstand der mennesker opplever perioder med unormalt forhøyet (manisk eller hypomant) stemningsleie og sykelig depresjon, på en måte som griper inn i vedkommendes daglige funksjonsnivå. Bipolar lidelse er anslått å ramme mer enn 5 millioner amerikanere. Sykdommen er like utbredt hos menn som hos kvinner, og finnes i alle kulturer og etniske grupper. Symptomene kan variere fra individ til individ og det finnes ingen blodprøve som kan bekrefte lidelsen. Bipolar lidelse kan fremstå som en unipolar depresjon. Diagnostisering av bipolar lidelse er ofte vanskelig selv for helsepersonell innen psykisk helsevern. Det som skiller bipolar lidelse fra unipolar depresjon er at den berørte personen over tid rammes av både mani og depresjon. Bipolar lidelse kan være forskjellig fra pasient til pasient ved at typen symptomer som dominerer tilstanden varierer mye.
Behandling
Det finnes en rekke farmakologiske og psykoterapeutiske teknikker som brukes til behandling av bipolar lidelse.
Innleggelse på sykehus kan være nødvendig, spesielt ved alvorlige maniske episoder. Dette kan skje frivillig eller i noen tilfeller ved tvang. Langvarig institusjonsopphold er nå mindre vanlig enn tidligere på grunn av mindre antall døgnplasser i psykisk helsevern, men det kan fortsatt forekomme.
Psykoterapi
Psykoterapi er rettet mot å lindre kjernesymptomene, gjenkjenne episodeutløsere, redusere negative følelser uttrykt i relasjoner, gjenkjenne prodromalsymptomer før tilbakefall, og øve på faktorer som fører til vedlikehold av remisjon. Kognitiv atferdsterapi, familie-fokusert terapi, og psykoedukasjon har mest dokumentasjon for effekt i forhold til forebygging av tilbakefall, mens interpersonlig psykoterapi og kognitiv atferdsterapi har vist seg mest effektive med hensyn til rester av depressive symptomer. De fleste studiene har vært basert bare på bipolar lidelse type I, og behandling i den akutte fasen kan være en særlig utfordring. Noen klinikere understreker behovet for å snakke med enkeltpersoner mens de opplever mani for å utvikle en terapeutisk allianse som kan bidra til tilfriskning.
Medisinering
Natriumvalproat er en vanlig stemningsstabilisator
Bærebjelken i behandlingen av bipolar lidelse er som regel et stemningstabiliserende medikament som for eksempel litium eller lamotrigin. Lamotrigin er funnet å være best for å forebygge depresjoner, mens litium er det eneste stoffet som har vist seg å redusere selvmord hos bipolare pasienter. Den første kjente og «gullstandard”-stemningsstabilisatoren er litium, men nesten like mye brukt er valproat som også brukes som et antiepileptikum. Andre antiepileptika som brukes ved bipolar lidelse inkluderer karbamazepin som angivelig er mer effektiv ved rapid cycling bipolar lidelse og lamotrigin.
Ved behandling av agitasjon i akutte maniske episoder kreves ofte bruk av atypiske antipsykotiske medisiner, for eksempel quetiapin, olanzapin og klorpromazin. Nylig har quetiapin og olanzapin blitt godkjent som effektiv monoterapi for vedlikehold av bipolar lidelse. Et randomisert kontrollforsøk fra 2005 viste at olanzapin monoterapi var like effektivt og sikkert som litium i profylakse.
Bruk av antidepressiva ved bipolar lidelse har vært mye diskutert, og noen studier rapporterer om dårligere resultat og utløsning av maniske, hypomane eller blandede episoder, spesielt dersom ingen stemningsstabilisator brukes samtidig. Imidlertid har de fleste stemningsstabilisatorene en begrenset effektivitet i depressive episoder. Rapid cycling kan være forårsaket eller forverret av antidepressiva, med mindre det gjennomføres tilleggsbehandling med en stemningsstabilisator. En omfattende studie fant at pasienter med depresjon ved bipolar lidelse ikke responderer noe bedre på antidepressiva med stemningsstabilisator enn de gjør på en stemningsstabilisator alene.
Når medikamenter fører til en reduksjon i symptomer eller komplett remisjon, er det viktig at en person med bipolar lidelse forstår at de bør fortsette å ta medisinen.
