Posts Tagged With: Behandler

Skummelt med ny medisin!

 

Etter at jeg sluttet på zyprexa har det gått en vei: jeg ser, hører og lukter ting som ikke er reelt. Dette er skummelt. Og langt fra sånn det skal være. Jeg har vært helt uten antipsykotika siden mandag. Og det har virkelig skjært seg totalt. Så i dag når jeg var til behandleren min så klarte jeg å si noe om det. Eller rettere sagt så spurte hun om hvordan det gikk med de psykotiske problemene mine, og jeg klarte å svare ærlig.

Zeldox

Jeg fikk valget mellom en del av de jeg har stått på før, men de har jeg hatt ekle bivirkninger av slik som økt angst og stor vektøkning. Så tok hun frem katalogen og såg gjennom de ulike som var på markedet. Og da falt valget på Zeldox. Den gir ikke vektøkning, noe av det som er det viktigste for meg. Men når jeg ser over bivirkningene nå når jeg har kommet hjem så virker de nesten farlige disse tablettene. Jeg ble rett og slett redd.

Jeg skal egentlig starte på de i kveld, men tørr ikke få disse bivirkningene nå rett før jeg skal legge meg. Så jeg har falt på valget med å vente til i morgen tidlig. Da får jeg eventuelt de skumle bivirkningene på dagtid.

I tillegg må man sjekke hjertet når man står på denne medisinen. Så på mandag skal jeg ta EKG. Gruer meg litt. Men tror det skal gå bra.

Det som er litt dumt nå i oppstarten på denne medisinen er at behandleren min som har med medisinene mine å gjøre blir borte i litt over to uker. Men hun sa jeg kunne ta kontakt med kontaktene mine på dps’n så kunne de ringe vakthavende lege, eller snakke med en av legene som er på avdelingen om det er på dagtid.

Er det noen der ute som har stått/står på denne medisinen? Erfaringer?

 

 

Kategorier: Medisin | Tags: , , , , , | Legg igjen en kommentar

Hva skal jeg gjøre? STORT problem!

Image 

Hva skal jeg gjøre? Jeg har kranglet meg til å få slutte på Zyprexa (antipsykotika). Men jeg ser nå at dette ikke var lurt. I kveld slo det som en vegg mot meg. Stemmer, lyder, syn og lukter. Jeg er kjempe redd. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Føler ikke at jeg kan bare komme tilbake til timen på fredag til behandleren min og be om å få de tilbake. Har kranglet i flere måneder for å få tatt de bort fra medisincocktailen min. Jeg aner rett og slett ikke hva jeg skal gjøre. Jeg ser nå at jeg burde stått på den lille restdosen som jeg sto på nå på slutten. Men jeg vet ikke hvordan jeg skal si det til henne. Jeg er kjempe redd nå. Det er stemmer som aldri har vært der før, blandet med det gamle kjente. Og tingene som jeg ser vet jeg at ikke er ekte, men allikevel skremmer det meg mye. Hva i alle dager skal jeg gjøre??? 

 Jeg kan ikke akkurat gjøre noe med det nå, men det er så skremmende. og jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å stoppe det. For det er så stort og skummelt. Det er mye verre enn det har vært før.

Jeg så til og med min bestemor i sted. og hun døde i 2001. Så hvorfor er det slik? Og pappa ser jeg hele tiden, noe som er det aller verste. Han skremmer meg mer enn noe annet. Men jeg klarer ikke stoppe det.  

Jeg har brukt opp min kvote av ekstra medisiner i dag, så jeg har ikke mer å gå på. Og kvelden er ennå ung, og natten har jo ikke startet. Jeg er skikkelig i villrede. Hadde jeg bare visst om noe som kunne hjulpet meg, men jeg klarer ikke finne hjelp i noe som behandleren min har lært meg. Jeg er totalt lost. 

Det store spørsmålet er om jeg skal si noe om dette til psykiateren min i timen på fredag, eller om jeg skal la være? Jeg vet jeg burde si det,. men samtidig så orker jeg ikke starte på igjen på zyprexa. Det blir bare vektoppgang igjen, og bare dumme tanker om meg selv.

Så hva gjør jeg? Noen som har noen forslag?

 <a href=”http://www.blogglisten.no/”><img src=”http://www.blogglisten.no/count?id=35749&#8243; alt=”Blogglisten” />

Kategorier: Uncategorized | Tags: , , , , , | 7 kommentarer

Venter og venter…

image

Da sitter jeg og venter på å få snakke med Tone, behandleren min. Hun kommer ikke før halv to ca. Selv om jeg hadde time ett. Ting tar tid.

Nå står jeg ute i slapps og tar meg en røyk. Og venter.

Det å vente er kjedelig. Og ekstra vanskelig med angsten som brer seg over alt. Fra ytterst til innerst.

Jeg føler meg dum her eg står. Sliten. Men jeg har orket å sminke meg idag. Det er noe bare det.

Batteriet mitt på mobilen tikker på siste verset. Håper Tone har stikkontakt inne på kontoret. Det må hun ha.

Etter timen idag skal jeg lage ukeplan for denne uken sammen med Eva, kontakten min. Men det blir ikke før ca halv tre. Så er det innom senteret og shoppe litt. Fikk penger med mamma til å kjøpe meg klær:-) gleder meg. Så får håpe angsten ikke tærer meg helt ut.

Blogglisten

Kategorier: Angst, Blogg | Tags: , , | Legg igjen en kommentar

Strek i regningen…

Helt siden lørdag har jeg gruet meg til idag. Skulle til behandleren min på Haukeland. Og det skulle vært bestilt taxi til 13:45, men når jeg hadde ventet til 14:15 ringte jeg taxien, men behandleren min hadde glemt å bestille taxi. Så da var det to sobril bortkastet. Så her sitter jeg uten å ha fått traumebehandling i dag. Men jeg har neste time på torsdag. Så skal klare meg.

Men det er litt bittert, brukte to sobril på å komme meg ned til taxien, og vips var det totalt bortkastet. I tillegg hadde jeg virkelig hatt bruk for denne timen. Jeg trenger å snakke med P nå. Jeg må diskutere en del av problemene mine. Men må da altså vente helt til torsdag. Men det er fint lite å gjøre med nå. Jeg får skrive en del til P, av det jeg skulle ta opp i dag. Det er jo også lettere å skrive enn å snakke for meg, så håper jeg får det til.

Ellers er mamma her enda, hun har vert her i 14 dager nå, og skal være til søndag (tilsammen tre uker.) Men det har gått bra. Ingen krangling eller uoverensstemmelser. Helt utrolig. I og med at jeg har slik angst så kommer jeg meg i9kke ut med hunden, men mamma gjør det gladelig.

Kategorier: Blogg | Tags: , , | Legg igjen en kommentar

Det å være avhengig av psykiatrien

Det er rart, men jeg har blitt avhengig av psykiatrien. Jeg klarer meg ikke uten. Har to samtaler med behandler, Pavlina per uke, to ganger med psykiatritjenesten, en gang med behandler, Tone (+ – ). Så er det hjemmesykepleien to ganger per dag.

Jeg kommer meg ikke ut annet enn når jeg har avtaler. Jeg tar sjelden buss alene, og de gangene jeg gjør det er når jeg skal til dps’n til samtale, møte eller innleggelse.

Når jeg skal til Pavlina reiser jeg med taxi (som jeg snart er kommet opp i egenandel på, med tanke på frikort). Psykiatritjenesten og jeg driver busstrening. Og nå er det bestemt at busstreningen skal skje uten sobril (hjelp).

Så har jeg den brukerstyrte sengen på dps’n, der jeg kan komme en natt i gangen med 5 døgns mellomrom.

Jeg har rett og slett blitt avhengig av de tjenestene psykiatrien gir meg. Jeg klarer meg ikke uten.

Jeg skulle ønske jeg hadde et liv utenfor psykiatrien, var i jobb og hadde stiftet familie, men den gang ei. Jeg er en helt annen plass i livet. Jeg er psyk, og må akseptere det.

Kanskje drømmen min går i oppfyllelse en dag, at jeg er mindre avhengig av psykiatrien. Medisinene må jeg nok bruke resten av mitt liv. Men som bildet viser; så ordner ting seg til slutt…

Kategorier: Blogg, Psykiatri | Tags: , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Opp og hopp

image

Det er en ny dag. Kanskje denne dagen blir ok. For min del blir den litt mer hektisk enn gårsdagen. Jeg er innlagt på psykiatrisk og skal ta bussen hjem fra terminalen helt alene. Kanskje jeg skal innom en bokhandel på veien for å finne meg en ny bok. Vet ikke hva slags enda.

Når jeg kommer hjem er det ikke lenge til taxien kommer og henter meg. Da skal jeg til behandleren min til behandling. Etter behandling er det rett hjem. Da er det støvsuging og vasken av gulv som står for tur. Tror jeg også skal tørke støv.

Jeg vet ikke hvordan det kommer til å gå hos behandleren min idag. Forrige time snakket jeg nesten ikke noe som helst. Jeg klarte ikke. Men sånn er det som regel når vi har hatt en pause (jul).

Jeg vil ønske alle sammen der ute en fin dag! Lykke til!

Kategorier: Blogg | Tags: , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

En hånd å holde i

image

Jeg var i traumeterapi idag. Og når behandleren min merker det blir tøft for meg så tar hun tak i hånden min. Hun spør på forhånd. Dette er en stor trygghet for meg. Det er så trygt å bli holdt i hånden. Men det har og noe med at jeg er trygg på henne. Det hadde ikke vært hvilken som helst hånd som var trygg å holde i. Det er kun P sin hånd som er trygg.

Blogglisten

Kategorier: Blogg | Tags: , , | 2 kommentarer

Skuffet

Jeg ble skikkelig skuffet i dag. Skulle til fastlegen min (trodde jeg), men da jeg kom til legekontoret var det en turnuslege der. Han hadde ikke peiling på noe som helst. Jeg er som regel positiv innstilt til turnusleger, de må jo lære seg opp de også. Men han i dag brukte mer tid på iphonen sin enn på meg. Og jeg snakket om soppen og han visste ikke hvilken medisin man trengte mot den. Så etter mye blaing i bøkene sine, måtte han ringe infeksjonslegen på Haukeland. Og når jeg henter medisinen så er den mot andre sopper enn den jeg har, men jeg gir det et forsøk.

I tillegg skulle jeg ha resept på utstyr til suprapubis kateteret mitt. Og nå ser jeg at han har skrive ut en resept som går på inkontenens. Jeg har da ikke bruk for bleier!

Så gjaldt det blodprøvene mine, de mente han var gale, og at jeg hadde tjukt blod. Men når jeg nå nettopp snakket med psykiateren min så går det på infeksjon i kroppen. Men han hadde rett i en ting, det var at leverprøvene mine ikke var bra. Det liker jeg ikke.

Så etter ca to timer inne hos legen kunne jeg reise derfra. Hjelpes meg!

Blogglisten

| Tags: , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Siste dag på psykiatrisk

Iallefall for denne gang. Jeg skal hjem i morgen. Men blir kun hjemme til torsdag, så skal jeg tilbake hit på avdelingen for en natt. Dette gjør de for en overgang for meg, slik at det skal bli litt lettere. Jeg har jo nesten vært innlagt i et år til sammen. Det er ganske lenge. Så overgangen tilbake til hjemmet er ganske stor.

I dag, til forskjell fra helgen er det færre pasienter her, noe som gjør det roligere, og en får bedre tid sammen med kontaktene.

Dette oppholdet har gått fort, selv om jeg har lagt i sengen 90% av tiden. Men sånn er det når man er inne få dager i gangen. Verre blir det vell på torsdag, når det kun er en dag innlagt. Men det er godt å ha den dagen å forholde seg til. Da blir det ikke mange dagene hjemme i gangen. I tillegg har jeg brukerstyrt seng, noe som gjør at jeg kan komme en natt i gangen når det passer meg selv.

De ansatte her bemerker at jeg har gått ned i vekt, så det må synes. Men over 10 kilo viser vell gjerne lett. Men jeg skal ned minst 10 kilo til. Behandleren min innenfor traume sa til meg at hun likte ikke at jeg hadde gått ned 10 kilo på så kort tid. Men jeg kan ikke akkurat noe for det heller.

Nå kom Eva med den jævla mycostatin medisinen. Jeg hater den. Gleder meg til jeg skal til fastlegen min å få noe annet som kan hjelpe mot sopp. For dette går ikke lenger. Har stått på samme medisinen i flere måneder, uten bedring. Så det skal bli bra å få noe annet.

Blogglisten

| Tags: , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Følge av omsorgssvikt

Jeg vokste opp med en hverdag som inneholdt incest og ulike former for vold. Jeg var 5 år da det hele startet, og det fortsatte helt opp i voksen alder. Hadde jeg visst det jeg vet i dag, så hadde det hele endt mye før. Men i mange år trodde jeg det skulle være sånn. Jeg ante ikke hva som var rett og hva som var galt. Dette fulgte meg helt i voksen alder. Og selv om jeg visste at ting var galt etterhvert, så turte jeg ikke gjøre noe med det!

Jeg sitter igjen i dag som en dame på 29 år, med mange sår som tar tid å leges. Jeg går i traumebehandling to dager i uken. Dette vil ta tid, det er jeg inneforstått med. Men det er utrulig vondt.

Som følge av omsorgssvikten har jeg utviklet en personlighetsforstyrrelse (borderline pf). Dette er en diagnose som kan arbeides vekk. Og det er målet. I tillegg har jeg Bipolar og PTSD, som følge av omsorgssvikten.

 

Det kommer frem i denne artikkelen at det er en sammenheng mellom omsorgssvikt og personlighetsforstyrrelser. http://tidsskriftet.no/article/1708866

Blogglisten

| Tags: , , , , , , , , | 1 kommentar

Fremdeles innlagt

Da er jeg fremdeles innlagt på psykiatrisk. Jeg er på en dps litt utenfor Bergen. Jeg kom hit på fredag og skal være her til tirsdag. Skulle egentlig hjem i morgen, men så ville overlegen (behandleren min) ha meg her til tirsdag slik at de kunne ta blodprøve av meg på tirsdag.

I dag har jeg kun vært på rommet mitt. Jeg har kun vært ute av rommet ved røykepauser. Jeg har lagt i sengen i hele dag, bortsett fra når jeg blogger, da sitter jeg meg opp i sengen.

Hun ene som jobber her har mast på meg om at jeg må komme ut i miljøet, men jeg orker ikke. Depresjonen er på full innmarsj, og angsten trykker enormt på. Jeg vet til tider ikke hva eller hvor jeg skal gjøre av meg selv.

I morgen kommer IC. Det gleder jeg meg til. Har ikke sett, eller vært med henne på lang tid. Først var jeg innlagt over lang tid, så når jeg ble utskriven så ble hun innlagt. Jeg gleder meg mye til å se henne igjen. Jeg er så glad i henne

Det er full avdeling her, som vil si ni pasienter. Men det er rolige pasienter, så det er en rolig, men full avdeling.

Ute regner det. Jeg ga blaffen i sted, og satte meg ned på en våt stol mens jeg røykte. Når jeg blir deprimert så gjør jeg slike ting. I tillegg har jeg gitt blanke f. i hele mycostatin kuren min. Jeg orker ikke gå og huske på. Det er jo egentlig de ansatte som skal huske på, men når de glemmer, så glemmer jeg også!

Når jeg kommer hjem på tirsdag er det første jeg skal gjøre å veie meg. Jeg tror jeg har gått ned enda mer. Sist jeg veide meg hadde jeg gått ned 10 kilo. Så hadde vært fint om jeg hadde gått ned enda mer. Traumebehandleren min ringte i går. Da fortalte jeg om at jeg hadde gått ned 10 kilo. Hun ble litt bekymret at jeg hadde gått ned så mye på så kort tid. Men så lenge jeg går ned igjen de 20 kiloene jeg la på meg av zyprexa så blir jeg fornøyd:)

Vell, vell, ha en fin kveld folkens!

Blogglisten

| Tags: , , , , , , , , , | 1 kommentar

Jeg! En psykiatrisk pasient….

Jeg er en psykiatrisk pasient, stiller jeg da i en bås? Jeg har vært ut og inn på psykiatrisk siden april 2008. Siste innleggelse varte fra 4. februar til 8. desember. Det er ganske lenge i min tidsberegning. De første seks månedene var jeg innlagt på Sandviken sykehus, mens den resterende tiden var jeg på en dps (distrikts psykiatrisk senter). Det har vært tøffe måneder. Jeg meldte meg totalt ut av de dagligdagse aktivitetene som blant annet det å være med venner.

Jeg har prøvd ut mange ulike piller, frem og tilbake med lithium. Jeg har bare en nyre så lithium er ikke optimalt for kroppen min, i tillegg til at jeg fikk problemer med stoffskifte tidlig i behandlingen, men etter mye frem og tilbake endet jeg opp med lithium behandling likevel. Lithium er nok den beste medisinen for meg.

Sobril sto jeg fast på tre ganger for dagen, nå har jeg byttet til valium. Men valiumen hjelper meg lite. Jeg sliter masse med angst. Den river og sliter i meg. Av og til deler den meg i mange biter. Jeg får ikke puste, jeg svever på en dårlig sky, jeg skjelver, får ikke svelge mitt eget spytt, og mat er bare å glemme.

Bipolaren min har vært veldig skiftende den siste tiden, den er rotet sammen i en mix.

Min PTSD (post traumatisk stress lidelse) kommer av ting i barndommen. Dette er noe av det jeg sliter mest med. Derfor går jeg til aktiv traumebehandling to dager i uken til en ekstern behandler. Hun er fantastisk, men det er tøffe tak. Jeg sliter med flashbacks uansett hvor jeg befinner meg, hva jeg enn gjør eller hva jeg opplever. Bakgrunnen til denne PTSD diagnosen har resultert i at jeg må ha suprapubisk kateter (slange inn i magen).

Etter at jeg ble utskriven på torsdag som var, så fikk jeg en avtale om at jeg får en brukerstyrt seng på dps’n. Dette vil si at når jeg ringer så får jeg komme inn og sove der en natt. Jeg snakket med Tone, behandleren min i dag, hun er også overlege på dps’n, og hun ville at jeg skulle komme inn snart for en natt. Hun merket at jeg var sliten i dag. Så vi ble enige om at jeg sover fra lørdag til søndag. Jeg har ikke villet benytte meg av denne sengen, fordi jeg føler jeg utsetter et problem. Men vi ble enige om i helgen.

Men en ting vet jeg, jeg skal ikke være over lang tid på Sandviken sykehus igjen. Seks måneder var for lenge, med veldig syke pasienter, rare opplevelser og masse utprøving.

Men hva innebærer det å være en psykiatrisk pasient? Er en mindre verdt? Av og til føler jeg det. Det er tabu, folk er skeptiske. Det er få av mine venner som vet at jeg var innlagt denne perioden.

Klarer jeg mindre ved å være en psykiatrisk pasient? Nei, tror ikke det, jeg har tatt en bachelor grad, jeg skrev bachelor oppgaven min mens jeg var innlagt.

Men ja jeg er en psykiatrisk pasient, uansett hvordan jeg vrir på fakta, så ender jeg opp på det resultatet. Jeg har psykiatriske venninner, og de er FANTASTISKE!

Blogglisten

| Tags: , , , , , , , , , , , , | 1 kommentar

Skriker stille

image

Magen min skriker etter mat. Jeg er sulten. Men alt jeg får i meg er kun flytende. Så jeg har hamstret næringsdrikker fra apoteket. De smaker ikke godt , men heller ikke vondt.

De vet ikke helt hva som er årsaken til at jeg ikke klarer å svelge fast føde. Det stopper opp i ganen og vil ikke ned. Og jeg sitter igjen med følelsen av å kveles.

Det kan være soppen i munnen som gjør det, det kan være traumatiske minner som stammer fra at jeg måtte svelge alt mulig jeg ikke burde svelge som båten. Eller det kan være noe helt annet.

Den psykiatriske behandleren min her på dps’n vil jeg skal gå til fastlegen min med dette, siden hun har prøvd ut det hun kan komme på. Så på mandag må jeg ringe fastlegen og bestille time. Håper jeg slipper vente lenge på time.

Jeg kan jo ikke lese på næringsdrikker i all eve. Det har jeg ikke økonomi til. For de er jammen dyre. Og jeg har ingen diagnose som tilsier at jeg skal ha de på blå resept.

Mest av alt vil jeg spise igjen. Savner mat. Og værst var det på julaften. Da satt jeg og såg på at min mor og min stefar spiste både pinnekjøtt og svineribbe. Nam sier bare jeg!

Blogglisten

| Tags: , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Blogg på WordPress.com. Theme: Customized Adventure Journal av Contexture International.