Uncategorized

Da ble det enda en innleggelse på meg. Denne gangen måtte jeg innom PAM. Men bare for en natt. Nå er jeg kommet på dps’n. Trygt og godt her.

Hadde io2 vakt på sandviken. Så er litt friere her jeg er nå. Nå komner de inn hver time og ser til meg.

Tenkte jeg skulle oppdatere litt. Men er altfor sliten. Så orker ikke. Det får bli en annen dag.

Var heldig igår. P behandleren min ordnet det slik at jeg slapp innom legevakten. Men kom rett på PAM. Og det selv om det var på kvelden og hun har fri. Hun er så snill.

I det siste har det vært noen tøffe dager. Jeg ble innlagt på fredag på psykiatrisk. Jeg er sliten og fått det for meg at folk skal drepe meg eller at eg ved mine tanker kommer til å drepe noen. Jeg fikk beskjed fra stemmer i hode at jeg skulle knekke nakken til P behandleren min. Det er skikkelig skummelt.

Denne uken blir travel. Starter mandag med tannlege. Så et par timer senere er det samtale om medisinene mine kl ett. Så kl to er det samarbeidsmøte på dps. På tirsdag morgen kommer sengen min. Så kvart på to reiser jeg til psykoterapauten min. Onsdag er det fastlege. Torsdag foreløpig fri. Fredag møtes en gjeng fra dps i byen. I tillegg skal det være to treff av psykiatritjenesten i uken. Og 5 timer med støttekontakt. Så denne uken blir hektisk.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare formen min for tiden. Jeg er rar. Hallunisasjonene er kommet for fullt tilbake. Jeg ser blodige mennesker i en pøl hele tiden. Og jeg er sliten. Men skal holde ut. Jeg har ikke vært innlagt på en mnd nå. Og har ikke lyst å bli innlagt i nærmeste fremtid heller. Det er en god følelse å tenke slik.

Vell vell… Ha en fit kveld/natt dere alle der ute.

Da er det dessverre lite blogging på meg. Men skal komme meg igang igjen. Så dette blir en oppsummering av ståda.

Jeg har ikke vært innlagt på lang tid:-) Men kjenner jeg nå er sliten.

Jeg har økt sakte opp på Trilafon. Kommet opp i 8 mg om dagen fra i morgentidlig av. På tirsdag skal vi starte nedtrapping av zyprexa. Og fra i morgen kveld reduserer vi truxal fra 100mg til 50mg. Så det kan bli noen spennende dager fremover med tanke på medisiner. I tillegg skal vi seponere sobrilen en gang i mai. Det var mitt forslag. Og behandleren min som har med medisiner å gjøre vært glad for dette:-).

På søndag reiser jeg på hytten og blir der til tirsdag. Da skal mamma og sf passe hunden min igjen. Så får jeg hunden tilbake i mai. Blir godt med en pause. Det trenger jeg nå. Så det skal også bli godt å komme seg vekk fra Bergen og. Selv om det er få dager.

Det har vært lite selvskading i det siste. Klarer ikke skade meg foran hunden min.

I dag har jeg hatt to behandlingssamtaler og hatt besøk av to venninner. Hun ene skal overnatte til i morgen.

I morgen skal jeg fikse opp igjen tatoveringen min på leggen/ankelen. Håper det ikke gjør altfor vondt. Og håper mye på at den skal bli fin:-)

Vell vell… No blir det litt mer wordfeud og så er det leggetid… Har forsåvidt lagt meg, men blir liggende å trykke på mobilen i evigheter… Hehe…

Jeg har hatt svake øyeblikk en god stund nå, så jeg har ikke følt for å skrive. Har rett og slett ikke orket å blogge. Knapt nok orket å lufte hunden, som jeg har hatt nå i noen uker. Vi går tre turer for dagen, mer orker jeg ikke.

På søndag skal jeg reise på hytten og være der sammen med min mor og stefar og hunden så klart:) Jeg blir der til tirsdag, da skal jeg tilbake til byen, mens hunden blir hos min mor og stefar. Hvor lenge hun blir med de, det vet jeg ikke, men jeg er ikke sterk nok til å ha henne enda.

Dessuten er det vell sikkert tid snart til å kutte ut zyprexaen og bare stå på trilafon. Men er redd jeg skal bli dårlig n¨år jeg slutter på zyprexa. At det skal skjære seg helt. Men jeg kan jo ikke bare tenke på det heller.

I går fikk jeg melding av psykoterapauten min om at hun var syk og måtte avlyse avtalen min i går. Håper hun er tilbake i morgen, men er man syk så er man syk. Det er jo ikke noe hun kan for det stakkars. Men leger, psykologer og psykiatere skal liksom ikke bli syke de. hehe… Men jeg merker at jeg ikke var til henne i går. Og neste uke er hun borte hele uken, så håper hun er frisk igjen til i morgen.

Da ble jeg innlagt på Sandviken på PAM. Jeg var til behandleren min P igår. Hun så at jeg ikke var i form og ville legge meg inn. Dps kunne ikke ta meg imot igår men jeg fikk en akuttsamtale i dag på poliklinikken som hører til Dps. Hun ble bekymret og følte det ble for utrygt for meg på en åpen avdeling. Så da ble det bestemt at jeg skulle på lukket avdeling på Sandviken. Jeg fikk ikke ta taxi til Sandviken men måtte ha ambulanse. Jeg får angst av ambulanser men idag var det ikke antydning til angst. Merkelig. Mulig det er depresjonen som skygger over for angsten.

Jeg hoppet fra terrassen i går kveld. Fikk kun et skrap av hud som er borte på leggen. Ble veldig skuffet når jeg forsto at jeg kunne reise meg rett opp og stå igjen.

Det er skummelt her på PAM. En skikkelig ekkel mann som sitter konstant på røykerommet. Er redd han. Han kom til og med inn på rommet mitt isted. Men han gikk rett ut igjen. Tydelig at han bare har gått feil.

Nå sitter jeg bare på rommet mitt og venter på mottakssamtale. Har ventet i en og en halv time alt. Men er det en ting jeg har lært meg fra Sandviken så er det at ting tar tid.

Vell vell… Kanskje tid for ny røyk. Føler på meg at det blir mye røyking denne helgen…

Rop og skrik
Det er helt rolig rundt meg, men allikevel foregår det mye oppe i hodet mitt. Stemmer roper og skriker og som regel får jeg ikke tak i et eneste ord de sier. Det er et konstant kaos i hodet mitt.

Urin overalt dusjen
Når jeg skulle kateterisere meg litt tidligere i dag falt jeg om, våknet litt senere, og der var det urin overalt på meg. Og jeg klarer ikke huske noe før jeg ser kateteret. Dette endte med at jeg måtte i dusjen.

Dusjen
Når jeg sto i dusjen følte jeg urinen bre seg over meg. Jeg følte hver stråle var som urin. Det svei mot huden min. Det brant.

Snakke med de døde
Bestemoren min er på ”besøk” flere ganger om dagen. Hun er helt rolig. Hun har samme stemmen som vanlig, og jeg blir lei meg når hun forsvinner. Men også redd når jeg skjønner at hun faktisk ikke har vært her. Hun døde jo i 2001. I tillegg har jeg snakket med Andreas. Han også døde i 2001.

Dekka på til tre personer
Plutselig etter at jeg hadde laget middag så jeg at jeg hadde dekket på til tre personer i dag. Hvem jeg har dekket på til det aner jeg ikke. Men hvorfor ter stykker?

Telefon
Jeg snakker ofte i telefonen uten at der er noen i den andre enden. Det merker jeg først når telefonen fysisk ringer mens jeg snakker med ingen.

Noe galt kan skje
I det siste har tankene kommet tilbake om at gale ting skjer om jeg ikke gjør det eller det. Før taxien hentet meg i dag måtte jeg gå 10 ganger att og frem på parkeringen før taxien kom, eller så hadde noe galt skjedd. Jeg må trekke ned røyken 20 drag før jeg kan stumpe røyken i askebegeret. Og jeg må stumpe hver røyk 4 ganger. Grunnen til at det er 20 og 4 er fordi dette er partall. Røyker jeg mer eller mindre drag eller glenmmer å stumpe røyken 4 ganger kan noe gale skje.

Skrapes opp
Kroppen min er full i skrap. Både i underlivet og under foten. Det gjør veldig vondt, men jeg føler jeg bare må. Jeg har veldig lyst å skade meg på armen, men jeg klarer å la være. Jeg har veldig lyst på den smerten ved sutur uten bedøvelse, men jeg orker ikke hele greiene med reise og legevakt etc.

Ding dong
Hele tiden tror jeg det ringer på her hjemme. Jeg går til døren, men der er ingen. Jeg blir livredd. Jeg tror det er min far. Det stikker i meg hele tiden. Jeg bare venter på at han skal stå der.

Drikker kaffe med far
Flere ganger har jeg drukket kaffe med min far de siste dagene. Jeg innbiller meg at han er her hos meg, men jeg er helt alene. Jeg har normale samtaler med han. Akkurat som om vi skulle vært bestevenner. Dette skremmer meg.

Brannalarmen
Jeg hører brannalarmen hele tiden. Tar ut batteriet, men det uler fremdeles. Da først skjønner jeg at den faktisk ikke uler på ordentlig. Men jeg går hele tiden og venter på at den skal gå. En gang har jeg til og med kjent brent lukt. Jeg er i konstant beredskap på at alarmen kan gå.

Døden
Jeg både redd og ikke redd for å dø. Innimellom er det eneste jeg vil å dø, mens i neste øyeblikk kommer angsten og jeg blir redd for å dø. Jeg står på terrassen og vil hoppe utenfor, men er det egentlig det jeg vil? Men jeg føler suget til å hoppe. Og i går tok jeg en del tabletter. Jeg ville dø, men det endte med at jeg kastet opp igjen alle tablettene. Hvorfor kan ikke jeg bestemme meg? Akkurat nå føler jeg ikke at jeg har noe å leve for. Jeg orker rett og slett ikke mer.

Jeg er virkelig ikke i form. Verken psykisk eller fysisk. Jeg har influensa, men det er langtfra det verste. Jeg har det ikke noe bra psykisk. Jeg ligger i sengen på psykiatrisk og teller hvert sekund som går forbi meg. Jeg håper bare at jeg snart er i dyp søvn. For dette helvete her orker jeg ikke.

For det er et helvete dette å ikke ha det bra psykisk. Jeg går fra angst til deppa til angst til å ville dø til angst for å dø. Jeg orker ikke dette mer.

Jeg er inne nå en natt. Jeg har slik brukerstyrt seng på en dps. Det vil si at tilbudet mitt er at jeg kan komme en natt av gangen med fem døgns mellomrom. Egentlig burde det være et bra tilbud. Men til tider er ikke dette tilbudet godt nok. Jeg føler det iallefall slik til tider. For det er lenge å vente på fem døgn når ting er umulige.

Jeg vet ikke om jeg skal legge meg til eller om jeg skal gå ut og røyke. Røyken vant. Jeg får trekke på meg buksa og jakka og gå ut…

Jævla Bussangst.

Tok to sobril 25mg. Ventet en time. Følte meg rolig. Gikk ned til busstoppet. Ventet på buss. Men sto over to busser fordi angsten ble for stor. Når jeg kom på bussen måtte jeg gå av etter noen stopp. Angsten ble for voldsom. Gikk på ny buss. Angsten holdt på å la meg gå av på nytt, men eg kom meg videre. Endelig åå terminalen. Men angsten dirret. Jeg måtte skifte ny buss. Men måtte først vente ti min. Så kom bussen, angsten herjet. Jeg trykker febrilsk på mobilen. Leser de samme nyhetene gang på gang på bt.no. Puh… Endelig fremme.

Jeg skal aldri ta buss igjen!

a href=”http://www.blogglisten.no/”img src=”http://www.blogglisten.no/count?id=35574″ alt=”Blogglisten” //a

Jeg merker at mange er innom loggen min. Men de setter ikke spør etter seg.

Hadde vert fint om noen kommenterte:-)

Hadde vært veldig hyggelig om akkurat du ville legge igjen en kommentar. Det skal og sies at jeg pleier å kommentere tilbake…

I dag skal jeg legges inn på psykiatrisk. Jeg skal kun være en natt. Men trenger å hente meg inn igjen litt.

Jeg har fått urinveisinfeksjon, men det er jo ingen bombe når jeg har innlagt suprapubis kateter. Men det gjør veldig vondt:-(

Bildet av sommerfuglen i innlegget her er samme som jeg har tatovert på leggen.

Håper det er rolig på dps’n(psykiatrisk). Det har så mye å si.

I går sleit eg veldig. Jeg hadde mye angst. Jeg var så redd. Hadde lyst å sende melding til P, men ville ikke bekymre henne slik jeg gjorde kvelden før.

Vell, jeg får vell starte å gjere meg klar. Skal ta bussen kvart på ti ca. Så skal jeg hente boken jeg har bestilt. Så er det psykiatrisk next!