Jeg vet…

Jeg vet…

At trenger jeg en hånd å holde i
Så er du villig til å gi meg din.
Trenger jeg å gråte,
Så vet jeg at du holder rundt meg.

Klarer jeg å snakke,
Så vet jeg at du er klar til å ta i mot.
Du har en enorm måte å vise at du bryr deg.
Du tror på meg
Og
Jeg stoler på deg.

Du gir meg trøstende ord,
Som hjelper meg til å holde meg oppe.
Du tror på meg,
Som igjen gir meg håp.

Hvor var du da jeg var liten?
Da jeg trengte en hånd eller støttende ord?

Hva skulle jeg gjort uten deg?

Takk, kjære P!

Kategorier: Behandler, Psykiatri | Legg igjen en kommentar

Innleggsnavigasjon

Legg igjen et svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Log Out / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Log Out / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Log Out / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com. Theme: Customized Adventure Journal av Contexture International.

%d bloggers like this: