Jeg er en psykiatrisk pasient, stiller jeg da i en bås? Jeg har vært ut og inn på psykiatrisk siden april 2008. Siste innleggelse varte fra 4. februar til 8. desember. Det er ganske lenge i min tidsberegning. De første seks månedene var jeg innlagt på Sandviken sykehus, mens den resterende tiden var jeg på en dps (distrikts psykiatrisk senter). Det har vært tøffe måneder. Jeg meldte meg totalt ut av de dagligdagse aktivitetene som blant annet det å være med venner.
Jeg har prøvd ut mange ulike piller, frem og tilbake med lithium. Jeg har bare en nyre så lithium er ikke optimalt for kroppen min, i tillegg til at jeg fikk problemer med stoffskifte tidlig i behandlingen, men etter mye frem og tilbake endet jeg opp med lithium behandling likevel. Lithium er nok den beste medisinen for meg.
Sobril sto jeg fast på tre ganger for dagen, nå har jeg byttet til valium. Men valiumen hjelper meg lite. Jeg sliter masse med angst. Den river og sliter i meg. Av og til deler den meg i mange biter. Jeg får ikke puste, jeg svever på en dårlig sky, jeg skjelver, får ikke svelge mitt eget spytt, og mat er bare å glemme.
Bipolaren min har vært veldig skiftende den siste tiden, den er rotet sammen i en mix.
Min PTSD (post traumatisk stress lidelse) kommer av ting i barndommen. Dette er noe av det jeg sliter mest med. Derfor går jeg til aktiv traumebehandling to dager i uken til en ekstern behandler. Hun er fantastisk, men det er tøffe tak. Jeg sliter med flashbacks uansett hvor jeg befinner meg, hva jeg enn gjør eller hva jeg opplever. Bakgrunnen til denne PTSD diagnosen har resultert i at jeg må ha suprapubisk kateter (slange inn i magen).
Etter at jeg ble utskriven på torsdag som var, så fikk jeg en avtale om at jeg får en brukerstyrt seng på dps’n. Dette vil si at når jeg ringer så får jeg komme inn og sove der en natt. Jeg snakket med Tone, behandleren min i dag, hun er også overlege på dps’n, og hun ville at jeg skulle komme inn snart for en natt. Hun merket at jeg var sliten i dag. Så vi ble enige om at jeg sover fra lørdag til søndag. Jeg har ikke villet benytte meg av denne sengen, fordi jeg føler jeg utsetter et problem. Men vi ble enige om i helgen.
Men en ting vet jeg, jeg skal ikke være over lang tid på Sandviken sykehus igjen. Seks måneder var for lenge, med veldig syke pasienter, rare opplevelser og masse utprøving.
Men hva innebærer det å være en psykiatrisk pasient? Er en mindre verdt? Av og til føler jeg det. Det er tabu, folk er skeptiske. Det er få av mine venner som vet at jeg var innlagt denne perioden.
Klarer jeg mindre ved å være en psykiatrisk pasient? Nei, tror ikke det, jeg har tatt en bachelor grad, jeg skrev bachelor oppgaven min mens jeg var innlagt.
Men ja jeg er en psykiatrisk pasient, uansett hvordan jeg vrir på fakta, så ender jeg opp på det resultatet. Jeg har psykiatriske venninner, og de er FANTASTISKE!
